Det er en hel verden der ute mellom stjernene, men ingen ser ut til å forstå det, eller bry seg eller....

Så var dette et sånt typisk første-innlegget-i-bloggen-innlegg, hvor så resten vil bli enten svært sporadisk eller helt fraværende. Men la oss se om dette fungerer denne gangen.

Hei. Jeg heter Victoria. Jeg har blogget før, eller i alle fall startet med å blogge før. Så jeg har en drøss med andre blogger som jeg i dag oppbevarer for nostalgiens skyld. Jeg oppfattes nok som ei svært alvorlig jente, så mange har tendenser til å skygge banen, lesere blir sikkert intet unntak.
Grunnen er rett og slett at jeg er sånn, jeg tar ofte på meg skyld som ikke er min, jeg har jobbet lenge med akkurat dette, men det startet med mine hardtarbeidende foreldre da jeg var barn, jeg tenkte at det var like greit at jeg gav meg selv skylda for at de var så slitne.

Så der var jeg, dønn alvorlig, nesten alltid. Hadde noen venner, men ville ikke ha det gøy.
Hvorfor ha det gøy, når så mange lider? Det tror jeg kanskje var mitt motto da jeg var liten.

Så jeg festet ikke, ville ikke! Jeg var ikke med ute med venner på kvelden.

Jeg satt ofte inne og skrev dikt.

Seriøst? Jepp.

Så kanskje jeg egentlig er ensom. Alltid har følt meg ensom.
Selv nå med mann og familie.

Typisk norsk å spørre om jeg kanskje burde gått i behandling?
Ingen behov for å passe på - det har jeg virkelig gjort.
Den gode nyhet er at jeg er helt frisk - har blitt testa for mye rart.
Men jeg har alltid følt på hvordan andre har det. Brydd meg mer enn jeg behøver, helt oppriktig.
Og fremdeles er jeg litt slik i dag: hvorfor feste, når det er så mange som lider i verden?

Selv om jeg definitivt har blitt litt rundere i kantene.
Og i formene *hirr hirr*

Jada, jeg har en drøm om fitness og alt det der, det vi normenn er så opptatt av.
Men ikke enda.

Min hemmelige drøm er å kunne stå ordentlig på hendene og i rare kule yoga stillinger.
Yes.
Men nå fader dette innlegget ut, så da sier jeg bare: hei!

Og forresten så kan jo nett-troll være en egen definisjon på ensomhet i seg selv.
Så bare så dere veit det: nett-trolling ser jeg på som ensomhet i seg selv.